Kommunikasjon og humor
I den senere tid er det en del ledere
som har lagt vekt på humorens rolle i arbeidsmiljøet. På bakgrunn av dette
foretok vi en undersøkelse på en arbeidsplass for å kartlegge dette. Alle vi
spurte mente det var viktig med humor på jobben og at det lettet stemningen. De
fleste mente det var akkurat nok humor og alvor. Humoren var et slags krydder i
hverdagen. Humor er en del av kommunikasjonen på arbeidsplassen som både er
verbal og nonverbal. Noe ligger under uten at det blir sakt og kan virke
morsomt fordi det virker annerledes enn det man er vandt til. Humor er avhengig
av kultur og ved enkelte arbeidsplasser kan man legge merke til at det har
utviklet seg en særegen humor som for eksempel blant legestudenter og militære.
Siden humoren er en del av kommunikasjonen vil denne bli vanskeligere å skjønne
jo mer fremmed kulturen er og hvor særegen kommunikasjonen er ved den enkelte
arbeidsplass. Et eksempel er kommunikasjonen som foregikk mellom gruvearbeidere
i Sør-Afrika, som utviklet et språk som var universalt og visuell på grunn av
blandede kulturer og mye støy i gruvene. (Reportasje om gruvene i Sør Afrika på
NRK1, mars 2002).
På arbeidsplassen vi foretok
undersøkelsen er det en del blandede kulturer og de følte de måtte være litt
forsiktig med hva de spøker med for å ikke støte noen. På grunn av overvekt av
menn, kan humoren oppfattes av enkelte kvinner som mannsdominert.
En generell regel i all kommunikasjon er
at sender må forsikre seg om at mottakeren forstår budskapet. Humor er en
komplisert form for kommunikasjon, da det forutsetter at en har kunnskap om
kulturen, holdninger, normer og verdier. Selv ikke da kan det være lett å se
humoren. På denne arbeidsplassen mente respondentene at de hadde klart å finne
en humor som passer alle og de ansatte setter humor høyt og opplever humor hver
dag på jobb.
Ut fra at kommunikasjon er utveksling av
ideer og at det er viktig at mottaker og avsender har et likt
kommunikasjonsmønster, må vi anta at det sannsynligvis kan oppstå
kommunikasjonsproblemer få en stor arbeidsplass. Det er en rekke utenlandske
medarbeidere og en del medarbeidere med forskjellig kulturell bakgrunn som gjør
at en oppfatter ord og betydning forskjellig. Når sender og mottaker ikke
kjenner hverandre godt er sannsynligheten for feiltolkning større. På en mindre
arbeidsplass er det færre å forholde seg til, de blir bedre kjent og det blir
lettere å kommunisere. Når kommunikasjonen er god gir dette mindre
feiltolkninger og dermed blir det lettere å unngå konflikter.
|