De første årene

Gidsken Nilsine Jakobsen ble født 1. august 1908.  Hennes far var forretningsmann og drev blant annet et trelastfirma på Fagernes kaia i Narvik.  Her vokste hun opp blant plankestabler, skipstømmer, råvedstenger og hjellmaterialer.  Narvik var først og fremst en viktig havn for utskipning av jernmalm fra Sverige, men hadde også innslag av fiske, skipsverft og industri.

Denne perioden var også preget av stadige ekspedisjoner til arktiske strøk både med båt, luftskip, ballong og fly.  På grunn av de fine forholdene på havnen i Narvik, ble byen ofte benyttet som stoppested for ekspedisjoner som trengte sine siste forsyninger av mat og drivstoff.  Da det Italienske luftskipet "Italia" havarerte på Svalbard, ble Narvik besøkt av flere flyekspedisjoner som skulle til Svalbard for å lete etter det savnede luftskipet.

Gidsken ble voldsomt fascinert av flyene som dukket opp på Fagerneskaia, og bestemte seg for å bli flyger.  Frankrike og Storbritannia sto i spissen for utviklingen av fly og luftfart, og de skandinaviske landene var tidlig ute med å søke kompetanse innen området.  De første kvinnelige pilotene hadde alt vært på vingene rundt omkring i verden, og Sverige hadde alt fått to kvinnelige piloter.  Det var likevel svært dristig av den 19-årige Gidsken Jakobsen å bestemme seg for å ta flysertifikat.  Vinteren 1928/29 tok hun sin flyutdannelse ved Aero-Materiels flyskole i Stockholm.

På flyskolen i Stockholm var det 17 menn, samt Gidsken Jakobsen.  Etter 7 flytimer med instruktør og en god del med teori, fløy hun solo for første gang.  Etter 12 timer i luften gikk hun opp til eksamen.  I løpet av disse 12 timene foretok elevene omlag 70 oppstigninger.  Prøvene foregikk i Stockholm og omegn.  En tur til Åbo i Finland inngikk også i treningen.  Selve prøven besto i å stige opp til 2000 meters høyde.  Der simulerte man motorstopp, og flyet skulle ved hjelp av glideflukt lande innenfor 150 meter av et oppsatt merke på bakken.  I tillegg var det en manøvreringsprøve som besto i å fly et nøyaktig åtte tall i 2000 meters høyde rundt to merker på bakken.  Mange opplevde kvalme og flysyke oppe i luften.  Vår første kvinnelige flyger, Dagny Berger, klaget over "sjøsyke" de første gangene hun fløy.  Gidsken som hadde vokst opp med båter og var vant med å ferdes på havet og klatre i båtrigger, greide seg utmerket.

De Svenske avisene som fulgte begivenheten kunne fortelle om hennes fine trepunktslandinger og hennes planer om å kjøpe et eget fly.  Flyet skulle benyttes til å hjelpe sin far i Narvik med å bedre hans forretningsforbindelser.  Av kursets 18 elever besto 10 eksamen.  Gidsken ble rangert som nummer 1.

Kjøp av eget fly

Etter flyskolen i Stockholm deltok Gidsken på et flykurs i Helsingfors for å lære å fly på flottører.  I løpet av kurset gjennomgikk hun det samme pensumet som de finske militærflygerne.  Under oppholdet i Finland kjøpte Gidsken sitt første fly.  Flyet ble døpt "Måsen" og var bygget i Finland av flymaskinbolaget "Sààski" 

Selv om Gidsken nå var fult utdannet flyger, og i praksis kunne fly uten instruktør ba hun om hjelp fra Flymästare G. Jäderholm til å føre flyet hjem.  Som hun selv uttalte til en avis var det litt drøyt å kalle seg for flyger etter bare 12-15 timer med instruksjon.  Jäderholm som var instruktør ved Sääski flyskole skulle være med som instruktør og medhjelper.

Høytidelig overlevering av Gidsken Jakobsens første fly "Måsen" i Helsingfors, august 1929.

Gidsken flyr "Måsen" hjem

Planen var å fly nordover fra Helsingfors og over Svensk område på høyde med Torneå men det kom aldri noe svar fra Svenske myndigheter på hennes søknad om overflyging.  Selv et forsøk på  få tillatelse pr telefon fra Kommandanten på Boden festningsanlegg førte ikke fram.  Den svenske tillatelsen uteble og Gidsken måtte planlegge å fly på finsk side langs grenseelvene og krysse over til norsk side ved Helligeskogen og Treriksrøysa.  Men det var en stor omvei.

En augustmorgen 1929 kom "Måsen" seg på vingene.  Via Åbo fløy de til Vasa der de overnattet første natten.  Mens myndighetene passet godt på flyet, ble Gidsken og Jäderholm bed inn på suppe.  Neste dag fylte de drivstoff i Kemi, og dro videre over Torneå og Aavasaksa hvor de kunne se det forbudte Sverige ned til venstre.  Da flyet var i traktene ved Muonio, la plutselig Gidsken hardt over til babord, og satte kursen inn over Sverige.  I et avisintervju noen år senere uttalte Jäderholm følgende:  "Det var en kvinnas självsäkra opposisjon mot männens dammiga byråkrati"

Etter en halvtimes flyging kunne de skimte de norske fjellene i horisonten, men bensinmåleren viste at tanken snart var tom.  Gidsken manøvrerte flyet inn for landing og satte "Måsen" elegant ned på innsjøen Torneträsk like ved turiststedet Abisko.  De var nok svært nervøse begge to for at det skulle dukke opp noen myndighetspersoner mens de fylte bensin.  Det hele gikk bra og turen fortsatte innover de norske fjellene til de landet på Narvik havn den 23. august 1929.  Jäderholm ble i Narvik i 6 uker for å bistå Gidsken med å bygge hangar og slipp til flyet.  I tillegg instruerte han en ny copilot for Gidsken og hennes fly.

Gidsken Jakobsen var den første norske kvinnelige pilot som hadde fløyet gjennom gjennom tre land.  Flyet var kun utstyrt med et kompass til navigering, og det eksisterte selvsagt ingen form for radiofyr på bakken slik som i dag.  Meteorologiske data var ikke tilgjengelig, og det var ingen  form for kommunikasjon mellom flyet og bakken.  Det var derfor en betydelig prestasjon og gjennomføre en slik flyging.